Norge har ikke et eget regelverk som regulerer all slakting av dyr. Som følge av dette stilles det krav om at alle dyr skal bedøves før slakting. Dette gjelder også ved halalslakting. Det er altså ikke tillatt å slakte dyr uten at de har vært bedøvet.

Nedenfor følger en kort oversikt over disse metodene som brukes til bedøvelse av dyrene i Norge.

Storfe
Det brukes kun boltpistol ved bedøving av storfe. Ved optimalt treff vil metoden gi en hjernerystelse med bevissthetstap og en irreversibel hjerneskade. Det er likevel risiko for at dyret gjenvinner bevissthet om det ikke stikkes innen foreskreven tid, som er satt til maksimalt 60 sekunder. Hjertet påvirkes ikke direkte og vil kunne fortsette å slå i flere minutter.

Småfe
Det benyttes vanligvis elektrisk bedøving av småfe, og kun dyrets hode eksponeres for strøm. Dette vil gi en fullt reversibel og kortvarig bedøvelse, og hjertet påvirkes ikke. Det er viktig at avblødning påstartes raskt for å unngå at dyret gjenvinner bevissthet og sensitivitet. 

Fjærfe
Til bedøvelse av fjærfe (kyllinger) benyttes det elektrisitet eller gassbedøving.

Elektrisk bedøving
Ved den type elektrisk bedøving som alminnelig benyttes i Norge, vil strøm passere fuglens kropp i tillegg til hjernen. Fjørfe bedøves da etter at de er hengt opp enkeltvis etter beina. Hodet passerer et vannbad, der strøm vil ledes fra en elektrode i vannbadet gjennom fuglens hode og kropp til metallbøylen som beina er festet i. Dette vil kunne føre til hjertefibrillering og hjertestans. Konsekvensen for hjertet vil imidlertid avhenge av strømspesifikasjonene, spesielt strømmens frekvens. Eldre utstyr bruker gjerne 50 hertz og her vil hjertefibrillering eller hjertestans inntre ofte. 

Gassbedøving med gassblandinger med CO2
Gassblandinger der CO2 inngår med middels høye (30-40 %) til høye konsentrasjoner vil føre til en bedøvelse av fjærfe. Dyret blir bevisstløst, men hjerteaksjon og respirasjon er til stede og bedøvelsen er reversibel. Dvs. dyret vil våkne opp igjen om det tas ut av gassatmosfæren. Dersom oppholdstiden forlenges, vil en økende andel av dyrene være irreversibelt bevisstløse eller endog døde. For gassblandinger med CO2 er konklusjonen at gassen fører til bevissthetstap og at hjertet først påvirkes etter noe lengre tids eksponering.

Gassbedøving med gassblandinger uten CO2
Gassblandingen består av inerte gasser som nitrogen eller argon eller en blanding av disse. Disse gassene er ikke anestetiske i seg selv og virker ved å fortrenge oksygen. De brukes derfor i konsentrasjoner på over 90 %, der gassatmosfæren dermed inneholder mindre enn 2 % restoksygen. Virkningsmekanismen er hypoksi (mangel på oksygen i blodet). Bevissthetstapet er reversibelt, og varigheten av den bevisstløse tilstand er angitt å være noe kortere enn for CO2. Når eksponeringstiden øker, vil oksygenmangelen etter hvert føre til at fuglene dør. Ved de oppholdstider som benyttes i kammeret ved slakteriene i Norge, vil de fleste fuglene være dypt bevisstløse, kanskje irreversibelt bevisstløse, når de kommer ut av gasskammeret. Det kan heller ikke utelukkes at noen av fuglene dør av anoksi (oksygenmangel i kroppsvev).

Informasjonen ovenfor om bedøvelsesmetoder er hentet fra rapporten ”Slakting uten bedøving før avblødning” fra Veterinærinstituttet, utgitt i 2008. For flere detaljer om bedøvelsesmetoder, se rapporten ved trykke her.